FN arbeider for å forbedre forholdene til urbefolkninger og sikre dem rettigheter. Og som alle mennesker har de rett til menneskerettighetene. Men de har også laget en konvensjon/ erklæring for urbefolkninger og stammefolk. Men menneskerettighetene er ikke bindende for noen medlemsland, FN vil bare at landene skal følge dem. Menneskerettighetene er en erklæring og ingen av erklæringene er bindende. Erklæringene er rettesnorer som beskriver som prinsipper, de er mer som retningslinjer. Men når en konvensjon blir ratifisert av et land er de bindende. Og det skal tilpasse landets lovverk. Ratifisering vil si at landet godtar konvensjonen og de arbeider for å oppfylle innholdet for landets innbyggere. Landet må rapportere jevnlig til FN om hvordan det går med gjennomføringen.
Derfor lager de også konvensjoner som er nesten like erklæringene for å prøve å få land til å skrive under. Det er også laget en konvensjon for urbefolkningers rettigheter. Konvensjonen minner om erklæringen om Verdens menneskerettigheter, konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter og konvensjonen om sivile og politiske rettigheter. Den har tatt i beregning av utviklingen i folkeretten siden 1957 og situasjonen for urbefolkninger rundt om i verden har det blitt et behov å vedta nye internasjonale standarder. Den er laget for urbefolkningers ønskemål om kontroll over egne situasjoner, sin livsform og økonomiske utvikling, om å opprettholde og utvikle sin egen identitet, språk, og religion innenfor staten de lever i. Konvensjonen består av 44 artikler, og er delt inn i 10 deler. Blant dem er Alminnelige retningslinjer, Landrettigheter, Sysselsetting og arbeidsliv og Trygd og helse. Jeg har ikke klart å finne ut hvilke land som har underskrevet konvensjonen. FNs organisasjoner jobber også for urfolk, organisasjon for ernæring og landbruk (FAO), utdanning, vitenskap og kultur (UNESCO) og Verdens helseorganisasjon (WHO).
Både Aboriginere, Inuitter og Khoekhoene har kjempet for sine rettigheter, landområder og erstatningskrav. Og alle har fått hjelp fra FN angående dette, siden de har rettigheter som urfolk. Khoekhoene har kjempet for å få tilbake landet sitt, og erstatninger for alt som har skjedd under Apartheid. Inuittene har fått tilbake 44 millioner kvadratmeter i Alaska. Aboriginerne krever bruksrett til landet sitt, men ikke eiendomsrett. De vil bare leve som de gjorde for mange tusen år siden. De kjemper enda.
