Sammenlikning

Vi har tatt for oss tre forkjellige urfolksgrupper. Inuittene (Eskimoene) lever i et kaldt klima, og kler seg i varme pelsplagg. Khoekhoene og Aboriginerne lever begge i varme strøk, og hadde ikke på seg annet enn små ”truser” nedentil. Nå for tiden bruker de mer normale klær, på grunn av sosialiseringen. Men det er store forskjeller på hvordan de levde. Inuittene og Aboriginerne levde begge av jakt og fiske. Khoekhoene levde av jordbruk og lignende.   Når det gjelder våpen og jordbruksutstyr, finner vi mange likheter. Alle lagde våpnene selv, enten av steiner og tre eller av dyrebein. Sosialt sett har vi valgt forskjellige urfolk. Inuittene lever ganske så alene, og er derfor ikke i konflikt med andre urfolksgrupper. Khoekhoene var/er et fredelige folk, og var venner med alle uten om de hvite. Begge de to sammenstøtene de hadde med hvite, tapte de. Aboriginerne derimot sloss bare med hverandre, men det i svært liten grad.  Aboriginerne og Khoekhoene har lidd mye etter at de hvite kom og tok landet deres. Inuittene har heldigvis ikke hatt samme problem, selv om det kanskje er de som vil lide mest på grunn av den økte drivhuseffekten. 

Den globale oppvarmingen går ut over urbefolkningene

Verdens miljøutvikling kan være farlig for verdens urfolk 

Inuittene lever i Canada, Alaska og i Sibir. Her er det er et kjølig kaldt klima som inuittene har klart bedre enn noen andre, å tilpasse seg. Men jorden er i forandring. Forurensningen forandrer klimaet på jorden og gjør det varmere. Drivhuseffekten øker og jordens gjennomsnittstemperatur stiger. Dette fører til at det kalde klimaet der Inuittene bor blir varmere. De blir nødt til å tilpasse seg et nytt klima. Polene og isbreene smelter og mange av ressursene til Inuittene minker eller forsvinner helt. Det vi må huske er at dette er ting som kan skje. Det er ikke bare polene som smelter og vannstanden som stiger som er problemet. Vi risikerer å miste et urfolk. Ingen is, færre ressurser Inuittene kan utnytte. Det er viktig at vi tenker på hvor stor forandring CO2 utslippene kan ha på folks liv. Vi må minke CO2 utslippene, vi er nødt til å minke bruken av verdens lagerressurser.   

Men det er ikke bare Inuittene som får problemer som følge av klimaendringene. Alt levende på denne jord fra menneske, til dyr og planter blir påvirket i større eller mindre grad av drivhuseffekten. Som et eksempel på dette kan vi ta for oss aboriginerne som lever i Australia. Mesteparten av Australia har et varmt klima, og man skulle kanskje ikke tro at de som lever i Australia fikk store problemer av at klimaet på jorden steg med en grad eller to. Men det er ikke bare temperaturen som er et problem. Aboriginerne er plaget av et stort hull i Ozonlaget som er rett over Australia. Dette fører til at de får mer UV-stråling enn normalt, og mer enn kroppen er i stand til å forsvare seg mot. Dette fører til at mange Aboriginere får sykdommer og andre skader som konsekvens av strålingen. De er spesielt plaget med at mange får kreft.  

Klimaet i Sør-Afrika er veldig varmt, og temperaturen bare stiger og stiger. Hvis denne stigningen fortsetter kan det føre til at enkelte steder blir ubolig for mennesker. Dette kan blant annet gå ut over Khoikhoi som lever i dette området. De blir da nødt til å flytte og tilpasse seg et annet sted. Selv om det ikke er så mange Khoikhoi som lever som de gjorde før, går det fortsatt ut over de som er igjen – de som bevarer den gamle kulturen. 

Som en liten konklusjon kan vi si at vi alle har et ansvar. Vi MÅ redusere utslippet av CO2 og andre gasser. Det går selvfølgelig ikke bare utover urfolkene, det går utover oss ALLE! Vi må hjelpe oss selv, og andre. Fortsetter det sånn som nå, risikerer vi bl.a. å ”utrydde” flere urfolkgrupper.