Inuitter
Eskimoer er en eldre betegnelse på et indiansk-mongolsk urfolk som lever i den arktiske delen av Nord-Amerika, det vil si i Alaska, Canada og Grønland. Tradisjonelt var de et nomadefolk som levde av jakt og fiske. Den arktiske vinteren var lang og barsk. Skulle man overleve var jakten veldig viktig. De jaktet på sel, hval, fugler og isbjørn på vinteren. Om sommeren kunne kosten varieres med fisk, bær, urter og tang.
Eskimoene er et jegerfolk på vandring. Gjennom mange tusen år har de reist rundt. Deres rute gikk fra nordøstlige Sibir over til Canada og Alaska og over til Grønland. En av grunnene til at de flyttet på seg så mye var fordi matmangelen var stor og det ble en stor prøvelse for de fleste. De reiste rundt for å finne et sted med mer og bedre mattilgang. Fra 1970 årene har eskimogrupper i Canada og Grønland adoptert navnet Inuitt fordi ordet Eskimo kan oppfattes nedsettende. Ordet inuitt og inuitter er folkets eget navn og betyr menneske. Selv om ikke ordet blir brukt i Alaska og østlige Sibir. Selv om det er lange avstandene mellom de forsjellige eskimogruppene er de svært like i språk, fysisk type og kultur.
Tradisjonelt var eskimo-språket delt opp i to språkgrupper Inuit og Yup’ik, men nyere forskning sier at ikke Yup’ik er et gyldig språk fordi det er en dialekt innen for Inuiten, men vi sier at eskimo-språket er delt opp i 2 grupper selv om det ikke er helt 100 % riktig.
I tidligere tider levde mesteparten av eskimoene på hval og andre sjø dyr og det blir også brukt til mat, belysning, mat olje, redskaper og våpen. Fisk og Rein var nest viktigs i deres økonomi. Læren om å spise rått kjøtt kunne sette dem i stad til å spare på sjeldent drivstoff for eks til matlagig og dessuten ga det råe kjøtte nødvendige næringsstoffer som vanlig matlaging ødelegger.
Eskimoene brukte mange forskjellige hus: hus med hval- eller selskinn ga god beskyttelse på sommeren, når det ble kaldere var husene lagd av gresstorver, sammensatt tre og noen ganger av stein som de la over et ut gravd gulv i bakken. Iglooen ble bare brukt av noen grupper eskimoer, men var mer vanlig når eskimoene var på reise. Da ble iglooen brukt som overnattings skydd.
Hund og hundesleder ble mye benyttet til å frakte alle deres ting deres ting over lange avstander, noen hunder ble også brukt til å jakte med. Kanoen var også veldig viktig for jakt livet. De var lagd av tre og er en av de meste manøvrer bare båter noen gang lagd i historien. Det var eskimoene som kom på å lage kajakken fordi de trengte en båt de ikke kunne falle av med derfor fant de også på denne sirkel teknikken som er kalt eskimo rulle på fagspråket. Kajakken ble primært brukt til å jakte på isbjørn og sel, men kunne også bli brukt til fiske. De jaktet med forskjellige harpuner, pil og bue, kniver, fiskespyd og fiskenett. Jern og gevær har kommet inn i det 20 århundre og blir mer og mer vanlig. Eldre våpen var lagd av elfenben, bein, kobber eller steiner. Mesteparten av deres klær var lagd av skinn og pels og solbrillene deres var lagd av bein med ett lite hul i midten så man kunne se gjennom det.
Hvis du sammenligner eskimoer med andre jaktende urfolk er eskimoene kjent for detaljerte teknologier og ulike former for kunst. Eskimoene levde i små flokker med en vis leder som kunne ta seg av gruppen og bestemme viktige situasjoner. Bare de mest private ting var ditt, alt utstyr kunne folk bare låne av hverandre uten å spørre. Delingen av kjønn var strenge: menn skulle konstruere og lage hus, jakte og skaffe mat. Kvinnen skulle bare ta vare på hjemmet og lage mat. Deres religion var preget av mye mytologi og sjamanisme var praktisert.
Eskimoer i Alaska og Canada lever nå stort sett i bebodde samfunn, jobber for lønn og jakter med gevær. De flytter seg nå med bil eller snøscooter. De innfødtes mat forsyninger har blitt redusert gjennom bruk av skyte våpen, men som et resultat av det har eskimoene kommet i mer kontakt med andre kulturer. Eskimoene er ikke helt avhengige av deres tradisjonelle kilder til sitt livsopphold. I 1971 fikk eskimoene 44 millioner kvadratmeter på Alaska for å sikre seg at ikke befolkningen dør ut, det er omtrent 80 000 eskimoer i verden nå, de fleste lever i Alaska og Canada.
Hvis temperaturen på jorden blir varmere på grunn av global oppvarming vil det få store konsekvenser for eskimoene. Isbjørnen vil dø ut, fordi hvis isen smelter kan ikke isbjørnen lengre jakte på sel som er dens primære føde. Det vil skape problemer for eskimoene fordi de spiser isbjørn og lager klær av den. Etter hvert vil også sel bestanden minke fordi det ikke er nok mat på grunn av overhabitat. Da kan kanskje sel populasjon dø ut siden eskimoene kommer til å jakte på de selene som er igjen. Eskimoene er helt avhengige av isbjørnen og selen for overleve fordi det lager mat og klær av den. Derfor kan hele deres eksistens settes på prøve.
Eskimofamillie i 1917
En eskimo som jakter på isbjørn.
