Aboriginere

Hvor bor de?

De fleste Aboriginerne bor i utkanten av byene og på landsbygda. Grunnen til dette kan være at de ”hvite” ikke ville ha Aboriginerne i nærheten, men så langt unna som overhode mulig. Men det er også mulig at de føler seg mer hjemme i naturen og ikke i de store byene som har kommet til i de senere årene. Selvfølgelig bor det Aboriginerne i byene rundt om i Australia også.  

Begynnelsen på Aboriginernes tid i Australia

For 60 000 år siden var det istid på jorden, og kontinentene så ikke ut som vi kjenner dem i dag. Havoverflaten var lavere, og klimaet var kaldere. Australia lå ikke der det ligger i dag, men satt fast til øyen Ny Guinea og det var derfor ikke lang vei til de indonesiske øyer hvor de første australierne mest sannsynlig kom fra. Mest sannsynlig kom de i kanoliknende ”båter”. Ingen vet hvorfor de kom, men det må ha vært planlagt, for de tok med seg kvinnene. En annen mulighet er at Australia har hengt sammen med Sydamerika men på grunn av litosfæreplatene som stadig er i bevegelse, har kontinentene glidd fra hverandre. Dette kalles kontinentaldrift. Aboriginerne derimot mener at de ikke er innvandrere fra Asia eller Sydamerika, men at de har vært der like lenge som Australia har eksistert. De er enig i at de reise rundt, men ikke til nye land, de holdt seg i landet sitt. Kanskje dette stemmer og at de var der mens Australia gled fra Sydamerika? De mener derfor at de var Australias første mennesker, og mener derfor at landet er deres.  

Aboriginernes natur og tro

Aboriginerne tror på noe de kalte ”Drømme tiden”, og at det var dette som skapte verden. Himmel, jord og mennesker ble skapt for å aldri gå fra hverandre. Alle tradisjonelle Aboriginske samfunn tror på denne tiden, da jorden var en mørk slette. Dypt nede under jorden, ble overnaturlige vesener vekket til live. Noen var gode, og noen var onde. Disse forfedrene etablerte og nedsatte aboriginernes lov som har blitt brukt for i guide Aboriginerne i mange tusen år. De blir hyllet gjennom sang, dans og ritualer. Mye av dette skjer ved hellige stede. Uluru eller Ayers Rock på engelsk, er det av disse stedene. Grunnen til dette skal være at dette er et av stedene hvor forfedrene falt i dyp søvn, når de var ferdige med jobben på jorda. Noen Aboriginere sier at naturen er selve livet. De er derfor veldig naturnære, og er veldig varsomme og forsiktige ovenfor naturen og miljøet.  

Uluru

Uluru er en kuppelformet klippe i Nordterritoriet. Ligger ikke langt fra byen Alice Springs. Uluru er Aboriginernes hellige fjell. Hvis du går turen rundt fjellet kan du se helleristninger og hulemalerier. Alt dette ifølge Caplex. Uluru regnes som verdens største eller nest største monolitt. Den er ca 350 meter høy.   

Kulturen

Før i tiden var Aboriginerne nomader. Det betyr at de ikke hadde noen faste boplasser, altså ingen hus eller faste steder å sove. De vandret omkring i landet. De forskjellige stammene hadde forskjellig kultur. Australia har svært ulikt klima rundt om i landet, så livet til de forskjellige stammene var selvfølgelig forskjellig. Ved kysten var det mulig å skaffe seg mat både ved hjelp av fiske, jakt og mange planter. Det var vanskeligere innover i landet, hvor det var tørrere.  Ritualer er en viktig del av Aboriginernes liv. Du hadde ritualer for når unge gutter ble voksne, og når jentene fikk sin første menstruasjon. Under ritualene pyntet Aboriginerne seg med kroppsmaling. De utførte også de vanlige dansene, og spilte musikk ved hjelp av instrumenter. Det mest kjente er didgeridooen, som er en stor stamme med fine utskjæringer og mønstre som man blåser i.  

Det Aboriginske samfunn

Før de hvite kom til Australia var det mellom 300 000 og 3 millioner Aboriginere i Australia. Samfunnet var delt inn i mange ulike stammer. Hver stamme hadde ca. 500 medlemmer. Det som var så spesielt var at alle disse stammene var veldig forskjellig. Eget språk, egen kultur og strenge regler innenfor stammen. De samlet seg bare til spesielle anledninger. Alle de andre dagene var stammen delt inn i store familier på 30-40 personer. Ikke alle stammene var venner, og dette førte til småkriger. Men på tross av dette så Aboriginerne etter hverandre.  

Giftemål og kjønn

Aboriginere hadde et system som gjorde at alle giftet seg med en innen slekten. Arrangerte ekteskap mellom unge jenter og menn i 20-30 års alderen var vanlig. I denne alderen hadde mennene lært det de trengte. Omkjæring var en viktig del av kulturen. Du ble ikke sett på som mann om du ikke var omkjært. Dette var en meget smertefull operasjon, som ble utført med steinverktøy.  Aboriginerne hadde ingen leder eller noen nedskrevene lover. Men de hadde leveregler. Under oppdragelsen lærte barna disse reglene. Ved brudd på reglene ble man straffet, og det var den som visste mest om slekten som var ”dommer” i ekteskapssaker som for eksempel utroskap.  De hadde et naturalistisk kjønnsrolle samfunn. Kvinner gjorde kvinnenes oppgaver, og mennene gjorde typiske manns oppgaver.  

Ressursutnytting

Aboriginerne var både fiskere og jegere. Du spiste variert og var gode jegere. De spiste fisk, havskillpadder, skalldyr, krokodiller, sel og hval. Ved elvene i innlandet var det en del fiske, men jakten var viktigere der. De jaktet på kenguruer, pelikaner og lignende. Slanger og mindre dyr var kvinnene sitt ansvar å fange. Aboriginerne hadde i tillegg til håndlagde våpen som spyd, kniv og giftpiler som kvinnene brukte for å fange fisk. De spiste også alternative søtsaker. Nattsvermere proppfulle av søtt, gult fett. Det beste de kunne finne var en bikube med honning. Men ut fra hva som er skrevet over kan det virke som at aboriginerne bare spiste rødt kjøtt og fisk, men noen steder bestod hele 70-80 % av kostholdet av planter. Druer og plommer var noen av fruktene de spiste i tillegg. De var gode ressursutnyttere. Selv om man ikke brukte uttrykket bærekraftig utvikling på denne tiden, var Aboriginerne veldig naturvennlige. Det brukte ikke mer av naturen enn de trengte, og der det var for mye, tok de alt ved å sette fyr på det. På denne måten ble det dannet nye planter senere, for de som ville komme etter dem. Det de tok av dyr, var lite. De drev ikke med jakt for moroskyld. De tok det de trengte for å overleve, og ikke noe mer! 

Jakt

Aboriginerne brukte piler og kastespyd. Spissene var lagd av tre eller god stein, som var en forbruksvare. Spissen ble kun brukt en gang, fordi den var så spiss og tynn (så den lettere gikk inn i byttet) at den ble ødelagt ved ett kast. De brukte et kaste-tre som gjorde at de kunne kaste spydet 100 meter. Men de hadde også den verdensberømte boomerangen. Det finnes to typer, en som kommer tilbake, og en som ikke kommer tilbake. Boomeranger er svært vanskelig å bruke, og det kreves mye arbeid. Den ble brukt til å fange fugler.Før jakten måtte de smøre seg inn med leire, for å fjerne egen kroppslukt. Deretter gikk de på sporjakt. (Aboriginerne er veldig dyktige sporfinnere, og de hjelper ofte politiet med å finne forbrytere den dag i dag). De pleide å skyte dyrene i bakbeina, som er dyrenes svake punkt. Kunnskapen Aboriginerne hadde om naturer og hvordan den kunne utnyttes var deres sterkeste overlevelsesredskap. 

Hvordan er Aboriginerne stilt i samfunnet?

I Australia bor det mange etniske grupper, men det er Aboriginerne som har det verst. De har problemer med å få opprettholde kulturen sin, og sosialt sett går det dårlig. De lever i gjennomsnitt 22 år kortere enn hvite australiere. Ikke før i 2003 innså utdanningssystemet at aboriginerne har sitt eget språk og at de derfor ikke snakker engelsk. Mange av de Aboriginske barna er pga dette analfabeter fordi de ikke har fått riktig opplæring. Aboriginerne har lenge blitt utsatt for rasisme. Hele 15 % (av 250 000 Aboriginere totalt) sitter i fengsel i Australia. Det er rundt 3000 av totalt 23 000 personer. Dette er ganske høye tall, når Aboriginerne bare utgjør 1,5 % av landets befolkning.  

En generasjon tilbake

Aboriginske barn ble tatt fra foreldrene og plassert hos munker. Det ble opprettet reservater, men disse førte til store vanskeligheter. Reservatene var for små og ble fort overbefolket. Infeksjoner og sykdommer spredte seg som ild i tørt gress, og siden husene var små og kalde var det mange som ikke holdt ut. Forholdene var umenneskelige. Reservatene ble lagt ned, men de har gjort stor skade på Aboriginerne som nå ligger bak resten av befolkningen når det gjelder befolkningsvekst. Aboriginerne står nå opp mot regjeringen og krever en erkjennelse på at det er de som egentlig ”eier” Australia, og at de ble fratatt det på ulovlig vis.  

I Nordvest-Australia finnes det små samfunn hvor Aboriginerne lever som de gjorde for mange tusen år siden. De lever av å forvalte naturen og de ressursene de har. Men ikke alle vokser opp på denne måten. Noen vokser faktisk opp uten å i det hele tatt kjenne til det Aboriginske språket og kulturen. Men industrialiseringen og de hvites ankomst til Australia har satt en stopper for en del aboriginere. Mange Aboriginere lever nå et liv i fattigdom og uten noe sted å bo. De vil leve som de gjorde før de hvite kom, uten industrialiseringen. De ber altså om bruksrett til land. Ikke eiendomsrett. Aboriginerne vil ha tilbake til det gamle, og etter all rasismen de har blitt utsatt for, fortjener de kanskje dette?

Statistikk over antall personer som sitter i Australske fengsel, og hvor mange av disse som er Aboriginere.   statistikk.JPG graf.JPG

Denne tabellen og dette diagrammet er forbeholdt at Aboriginerne utgjør 15 % av det totale fengsels antall i Australia. Tallene for 2003 stemmer, i likhet med tallene for totalt antall fanger. Vi har valgt å bruke samme utgangspunkt for alle årene, noe som vil si at våre tall ikke er de nøyaktige. Vi har altså brukt 15 % av det totale antall fanger for å finne det totale antall Aboriginske fanger.  Her ser du noen bilder av Aboriginere.22aboriginere.jpg Her kan du se en Aboriginer spille på en Didgeridoo.

9 responses

11 12 2008
Fredrik

Dere kunne kanskje hatt en litt mer objektiv måte å skrive på. dette er gjennomsyret av at alle er mot aboriginere og dere har ikke trukket fra noe som er gjort for aboriginere. det viser et ganske snevert syn. jeg skriver en oppgave om dem nå og det hadde vært fint om dtte kunen vært en kilde som man faktisk kunne bruke, men dere skriver jo så utrolig lite objektivt at det ikke fungerer… tall for en dårlig kilde

8 05 2009
Rebecca

fin blogg 🙂

11 03 2010
Marianne :D

heiheiheheheheheheeh!

13 10 2010
Vilde AH

Kjempebra skrevet!

4 05 2011
Cecilie :)

Skriver om Aboriginere i engelsk nå :D:P

10 06 2011
Morten Loug Hansen

Kilde til statistikkene?

4 08 2014
Johng776

Hey I am so excited I found your website, I really found you gddgedfdkcag

29 10 2018
Nora

Dårlig kommer til og stryke på prøven

9 03 2020
Marie

Jeg skriver om aboriginene i engels nå, dette er en av stedene jeg fant mye informasjon 😉 veldig bra skrevet!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s




%d bloggere liker dette: